Bybanen

Byggingen av Bybanen i Bergen er tidenes største kollektivsatsing i byen. Banens første strekning, fra sentrum til Bergen Lufthavn Flesland, ble ferdigstilt for tre år siden, og om to år åpner banens andre spor til Fyllingsdalen.

– Dette er ikke bare er en stor kollektivsatsing, men et svært viktig prosjekt som har stor betydning for fremtidig byutvikling, sier byggeleder for Bybanens endestopp i Fyllingsdalen, Terje Bua Algerøy fra Stema.

Mange milliarder
Bygging av Bybanen i Bergen ble vedtatt i 2000. I 2010 startet arbeidet og allerede tre år senere stod første delstrekning, fra sentrum til Nesttun ferdig. I 2017 hadde banen blitt utvidet til Flesland, og første spor (17 km) var ferdigstilt. Arbeidet med banens andre spor (10,8 km), fra sentrum til Fyllingsdalen, er godt i gang og skal stå ferdig ved årsskiftet 2022/23. Det jobbes samtidig med planlegging av et tredje spor (13 km) til Åsane i Bergen nord, der planen er at byggefasen starter senest når banen til Fyllingsdalen er ferdig.

Første spor hadde en kostnad på 7,2 milliarder, mens strekningen det nå jobbes med har en foreløpig kostnad på 6 milliarder kroner. Hva banen til Åsane vil koste er ikke fastsatt, men foreløpige beregninger viser en kostnad på rundt 13 milliarder kroner. Samlet vil de tre sporene strekke seg over 40 kilometer og ha en estimert kostnad på vel 26 milliarder kroner.

Stor suksess
Bybanen i Bergen har vært en stor suksess, og hver dag frakter banen over 50.000 reisende. Som byutviklingsgrep har banen på mange måter definert Bergen på nytt. Hva som er en attraktiv beliggenhet, er det i dag Bybanen som i stor grad bestemmer. Langs traseen, spesielt på de mange stoppene, kommer det ene byutviklingsprosjektet etter det andre.

Banens andre spor går fra sentrum til Fyllingsdalen i Bergen vest, med et foreløpig endestopp ved kjøpesenteret Oasen. Endestasjonen er definert som et eget byggetrinn (D16), og Stema har byggelederansvaret for dette delprosjektet.

– Byggetrinnet er komplisert og inkluderer flere store betongkonstruksjoner, blant annet en 200 meter lang banekonstruksjon som bybanen skal kjøre på, samt en 180 meter lange innkjøringskulvert for biler som skal inn i Oasen, sier Algerøy.

I de store betongkonstruksjonene blir det brukt 8000 kubikk med betong og 1700 tonn med armering. Deler av arbeidet skjer i et område hvor det er bil- og persontrafikk. I dette byggetrinnet har høyspentledninger i grunnen blitt lagt om, samtidig som vann- og avløpsrør har blitt byttet ut.

– Det har blitt lagt inn fjernvarme i området. En rekke tilstøtende prosjekter har derfor bidratt til å komplisere prosjektet. Så langt har alt blitt gjennomført i henhold til plan og bestilling, sier Algerøy, som skryter av hovedertreprenør NCC. De har vært både fleksible og løsningsorienterte.

Ingen tegninger, bare 3D

Prosjektets kompleksitet er krevende for bruk av ny teknologi. I stedet for digitale 2D-plantegninger, er prosjektet kun illustrert via detaljerte 3D-modeller.

– Vi er godt kjent med 3D-modeller og har brukt dette tidligere, men ikke i et slikt omfang som i dette prosjektet. 3D-modellene gir en helt annen forståelse for detaljer, og visualiserer prosjektet på en helt annen måte. Erfaringene er veldig gode, sier Algerøy.

Prosjektet baserer seg på 3D-modeller, som betyr at alle nødvendige prosjektdetaljer formidles via BIM-modeller. Denne informasjonen kan de som er ute på byggeplassen hente opp via en BIM-app på en smarttelefon eller iPad. Svært detaljert, men ikke minst oppdatert prosjektinformasjon, er tilgjengelig for alle som til enhver tid trenger det.

– 3D-modellen som ligger inne i BIM-appen viser konstruksjonen fra alle mulige vinkler, der det også er mulig å zoome inn på detaljer Dette gir en helt ny og mer realistisk forståelse for konstruksjonen, sier Algerøy.

Vil se mer 3D fremover
Algerøy tror bygg- og anleggsbransjen bare har sett starten på bruken av 3D i slike prosjekter.

– 3D er et fantastisk verktøy som fremstiller både bane- og andre byggeprosjekter på en svært realistisk og oversiktlig måte. Jeg tror derfor at dette er noe vi kommer til å se mye av fremover, sier Algerøy, han trekker også frem at den visuelle fremstillingen åpner opp for økt brukerinvolvering.

Bybanen