Oslo Universitetssykehus

Stema-suksess med seks sykehusprosjekter

På to år har Stemas byggeleder, Thomas Bratås, sørget for at hele seks sykehusprosjekter, alle for Oslo Universitetssykehus, har kommet i mål som planlagt.

– Det har vært krevende, men alle prosjektene har fulgt normert fremdrift og kommet i mål som planlagt, sier byggeleder hos Stema, Thomas Bratås.

Landets største sykehus
Oslo Universitetssykehus (OUS) er med sine 24.000 ansatte landets største og et av Skandinavias største sykehus. Sykehusene som hører til under OUS-paraplyen er Aker Sykehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål Sykehus samt en del andre adresser knyttet til sykehuset.

OUS er også en av Oslos største eiendomsbesittere med en samlet bygningsmasse på nesten én million kvadratmeter. Flere store byggeprosjekter er under utvikling, men eksisterende bygningsmasse må fornyes og tas vare på for at sykehusene skal tilfredsstille dagens krav til moderne sykehusdrift. Thomas Bratås fra Stema har vært leid inn for å være byggeleder for hele seks ulike prosjekter, fordelt på alle Oslo Universitetssykehus sine lokasjoner.

– Flere av prosjektene har pågått over lang tid. Jeg kom inn i det første prosjektet i august 2019, og siden har det gått slag i slag. Mens noen av prosjektene nå er avsluttet, så er det også noen som løper videre i det som er et mer langsiktig oppgraderingsarbeid, sier Bratås.

Kritisk strømforsyningsprosjekt
Det første prosjektet hans var et strømforsyningsprosjekt til Kvinneklinikken på Ullevål Sykehus. Prosjektet omfattet oppgradering av alle hovedfordelinger og strømforsyning til bygget med tilhørende transformatorer. Det ble opprettet et komplett nytt UPS-anlegg for hele bygget, samt hovedfordelinger for nettstrøm og generator.

– Alt arbeid har blitt utført med sykehuset i full drift. Kvinneklinkken har både fødeavdeling og fullt operative akuttoperasjonsstuer, noe som betyr at flere av sykehusets funksjoner er kritiske og avhengig av et stabilt strømnett også under ombygging, sier Bratås.

Selve migrasjonsperioden, når man kobler over fra gammelt til nytt system, var derfor en av de de mest kritiske fasene. Dette ble gjort så raskt som mulig, og lagt til tidspunkt på døgnet da aktiviteten på sykehuset var lav.

– Men en fødende kvinne venter ikke på at vi skal koble om strømmen. Under migrasjonsperioden ble det derfor hentet strøm fra andre deler av sykehuset, samtidig som det selvsagt var avgjørende at dette arbeidet ble gjort så effektivt som mulig, sier Bratås.

Bygget er på cirka 30.000 kvadratmeter, og arbeidet krevde god koordinering med både leger og sykehuset ledelse.

– God planlegging og godt samarbeid sørget for at alt foregikk uten noen uheldige hendelser, sier Bratås.

Ny IKT-infrastruktur for OUS
Samtidig gikk Bratås inn som byggeleder for sykehusenes pågående IKT-prosjekt, hvor all IKT-infrastrukturen på samtlige av OUSs lokasjoner skulle oppgraderes til å tilfredsstille dagens og fremtidens krav. Dette er et prosjekt som har pågått i mange år og som vil pågå i mange år videre.

– Mye av infrastrukturen er over 20 år gammel. Med utviklingen som har vært, og den kritiske funksjonen som et sykehus har, var tiden moden for å ta grep, sier Bratås.

Prosjektet handlet blant annet om å opprette nye IKT-rom med de tekniske installasjonene det medbringer, i form av redundante løsninger og kjøling. Fiberinfrastrukturen internt på sykehusene ble også oppgradert. På dette prosjektet ble også alt arbeid utført med sykehusene i full drift.

– Svært mye av sykehus-systemene avhenger av en operativ og velfungerende IKT-infrastruktur. Arbeidet krevde mye kartlegging, planlegging og koordinering med brukerne. Alt var derfor planlagt ned til minste detalj, slik at alt skulle gå smertefritt i det øyeblikket datakommunikasjonen ble koblet over på ny infrastruktur, sier Bratås.
Han forteller at en del av prosjektet også handlet om å få heldekkende wifi på alle OUS sine lokasjoner. 

– Med et samlet bygningsareal på nesten én million kvadratmeter, er det en ganske omfattende jobb. I min periode rullet vi ut wifi i noen fløyer på Rikshospitalet, samt 2-3 bygg på Ullevål, sier Bratås. 

Flere mindre korona-prosjekter
Som følge av korona-pandemien dukket det opp mindre prosjekter som måtte løses.

– Korona-tilpasninger og tiltak dukket ofte på kort varsel. Dette er mindre prosjekter som i praksis har pågått gjennom hele pandemien, i samarbeid med eiendom, drift og prosjektavdelingene på Ullevål Sykehus, sier Bratås.
Blant tiltakene som er utført er diverse ombygginger og tiltak i bygningsmassen for å dele inn kohorter, noe som medførte endringer og oppdateringer av tekniske installasjoner. I tillegg ble Pandemi-Laben for analysering av Covid-tester flyttet fra Rikshospitalet til Ullevål Sykehus.

– På Ullevål Sykehus ble Norges største pandemilab etablert, sier Bratås.

Bratås har også vært byggeleder for et større renoveringsprosjekt på Gaustad sykehus, hvor døgnbehandlingen innen alderspsykiatri har blitt flyttet fra Vardåsen til poliklinikken i bygg 19. I tillegg har Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) blitt oppgradert for å øke kapasiteten til baderom for innlagte pasienter, samt at det har blitt installert ventilasjon i deler av bygget. Det siste prosjektet Bratås var byggeleder for var et større garderobeprosjekt.

– Alle arbeider har blitt gjennomført med sykehusene i drift. Arbeidet har vært både lærerikt og spennende og har gitt meg ny innsikt i det å lede og gjennomføre prosjekter og arbeid på noen av våre viktigste institusjoner, sykehusene, sier Bratås.